Allemannsretten/allemannsplikten

Allemannsretten er friluftslivets fundament og er lovfestet i Friluftsloven. Norge er et av få land som har en lovfestet allemannsrett, og i Norge er den mer omfattende enn i de fleste andre land.

Noe av det fineste med allemannsretten er at den gjelder alle og sikrer oss muligheten til gratis naturopplevelser. Men samtidig innebærer dette også en plikter, det er viktig at alle som ferdes i Norsk natur kjenner til disse pliktene.

Rettigheter og plikter

Allemannsretten gir deg rett til å ferdes fritt i utmark, og til å telte, bade, raste og plukke bær og sopp. Men den gir deg også plikter. Opphold, ferdsel og høsting skal skje på en hensynsfull og varsom måte, både overfor naturen og andre som ferdes ute eller er fastboende, hyttebeboere eller næringsdrivende.

Utmark og innmark
To sentrale begrep som er knyttet til Allemannsretten er «utmark» og «innmark». I Friluftsloven heter det at alle har rett til fri ferdsel til fots i utmarka hele året. I innmarka kan man ferdes til fots når marka er frossen eller snølagt, ellers ikke. Det er ikke alltid enkelt å vite hva som er utmark og hva som er innmark, men enkelt sagt er utmark fjell og skog, myr og kystområder som utgjør mesteparten av landet. Innmark er dyrket mark, gårdsplasser, hustomter og liknende hvor allmenn ferdsel kan være til bry for grunneieren/huseier. Når grensene mellom utmark og innmark er uklare, gjelder det å bruke sunn fornuft og følge lovens formulering om at ferdselen ikke skal være til utilbørlig sjenanse eller fortrengsel for den som bor eller driver

Press
Allemannsretten står sterkt i Norge, men den opplever også press fra ulikt hold. Kanskje særlig på to områder. Det ene er gratisprinsippet som jevnlig blir utfordret av ulike aktører som vil ta betalt for bruk av naturen på måter som strider mot allmennhetens rett til fri ferdsel. Det andre gjelder privatisering og enkeltpersoner og andre som ønsker å sikre seg private områder, for eksempel ved hytter og naust i strandsonen.

Friluftsloven fra 1957